"I love Vinduet.no | Vinduet"

2022-07-10 07:55:50

Om Vinduet Essayistikk Journalistikk Prosa/lyrikk Kritikk Debatt Arkiv (1947-2022) Bidragsytere (A-Å) Nyhetsbrev 0 resultater Av Vinduets redaktører Vinduet er lukket for sommeren Neida, det står fortsatt på gløtt: Her er våre tips til årets sommerlektyre, basert på intern og ekstern rundspørring. God bok! Av Simen V. Gonsholt Leo Robsons metode Hvordan den hyperproduktive britiske stjernekritikeren kom til å innse at «vi burde gjøre mer enn å bare forklare hvorfor vi synes noe er bra eller dårlig». Av Carina Elisabeth Beddari Er far besatt av djevelen? Gjennom sin egen familiehistorie undersøker festspillutstilleren Lene Berg minner, kjønnsroller og kunstnerroller.  Av Thomas Karlsen Et fall og en (slags) løsning Yoga er kanskje ikke blitt den humørfylte og artige lille boken den opprinnelig var tenkt å være, og man kan vel ta seg i å tenke at Emmanuel Carrère aldri hadde kommet til å skrive en slik bok uansett. Av Anne Oterholm Trenger Norge en boklov? Jeg tror ikke det er vanskelig å gjette seg til hva det korte svaret mitt på spørsmålet i tittelen er. Det svaret er ja. Av Johan Andreas Trovik Er kritisk teori fortsatt kritisk? Christoph Menke, en av Frankfurter-skolens viktigste arvtakere, baserer seg på en original analyse i sin bok Rett og vold, men kan hende blir han offer for sitt eget abstraksjonsnivå. Av Marius Emanuelsen Feelgood som lugger Erik Eikehaugs roman Skatten og Tyven balanserer på grensen mellom det gjennomtenkte og det overtenkte. Av Kenneth Moe Innsiktene til en romanforfatter Det er spesielt relevant å spørre om dette nå som jeg har bestemt meg for å skifte fra å skrive romaner til essays: Hva vet jeg?  Av Marius Asp Skate og/eller dø Å lese Morten Langeland er litt som å møte en genial alkis i godt lune, tilfeldig, på en pub: ofte utmattende, men enda oftere givende.   Av Rita Paramalingam Kommunistens tvil Jenny Erpenbeck overbeviser i ny DDR-roman om hvordan mennesker kan være både skråsikre og usikre på samme tid. Av Maria Horvei Ein femte årstid Alt i Ali Smiths nye roman Companion Piece ropar «Ali Smith». Og det er alt som trengst. Av Hilde Susan Jægtnes Mozarts tapte trompetkonsert (1768) Et langdikt om et mytisk partitur og mulig mesterverk skrevet av en 12-årig gutt. Av Rita Paramalingam Om kolonister og menn Etterliv, den nye romanen til nobelprisvinner Abdulrazak Gurnah, tematiserer slaveri og ufrihet, men det er bare mennene som utfordrer verden. Av Leif Bull En motvillig demonstrant Den amerikanske forfatteren Percival Everett, som er best kjent for bøkene der rasisme og rase vies mest plass, vil helst skrive om nærmest hva som helst annet. Av Simen V. Gonsholt Journalisten og magikeren Lenge før han ble fanebærer for den latinamerikanske magiske realismen, var journalistikken til Gabriel García Márquez ganske fortryllende, den også. Av Torbjørn Klippenvåg Pettersen Mannen, myten og kunsten Når det stunder til sommer, og det gjør det jo, kan man med fordel lese Jon Michelet og la seg smitte av hans livsappetitt. Men hva var det egentlig han ville med bøkene sine? Av Ola Innset En australiareise I et av verdens rareste land sitter en av verdens rareste menn, forfatteren og nobelpriskandidaten Gerald Murnane, i et skur og leker hesteveddeløp. Av Carina Elisabeth Beddari Den røde prinsessen Elena Poniatowska (90), Mexicos litterære førstedame, synes fortsatt at kvinner blir ignorert i hennes hjemland. Av Synne Øverland Knudsen Gründeren er gal Vet vi egentlig hva vi vil med lyd og litteratur? spør Synne Øverland Knudsen. Av Pål Csaszni Halvorsen Satans lånekasse Du kan reise fra klassen din, men følelsene og seksualiteten slipper du ikke unna. Om Lars Ove Seljestads roman Blind (2005) og den norske arbeiderklassekulturen i dag. Av Marius Emanuelsen Tannløs utopi Matrix av Lauren Groff var fjorårets store kritikersuksess i USA. Nå som den foreligger i norsk oversettelse, er det grunn til å spørre seg hvorfor denne velskrevne, men dårlige romanen slo an så til de grader. Av Maria Horvei Bygdas biopolitikk Gardsdrift, kjønnsdrift og antidrift. Kristin Auestad Danielsen rykker bonderomanen opp med røtene og sender han ut på ei svevande ferd mellom magi og realisme. Av Espen Haavardsholm Janusansiktet Beinhard og uforsonlig, lys levende og utadvendt: Kjell Askildsen – et tvetydig forbilde.  Av Sumaya Jirde Ali Kvinneguiden Édouard Louis skriver i En kvinnes frigjøring vakkert om en giftig familiedynamikk og om hvordan han gradvis lærte moren å velge og å elske seg selv. Av Andreas M. Brændhaugen Et tidvis treffsikkert, litt overfladisk verk Dave Eggers’ siste roman The Every viser hvordan vi fortsatt ikke forstår hensiktene til menneskene bak teknologien som styrer livene våre.  Av Simen V. Gonsholt Papirhuset Noen kommer for de varme kildene og vulkanene. Vinduet dro til Island for å se Oddi, hjørnesteinen i Dave Eggers’ uavhengige, amerikanske forlagsimperium McSweeney’s. Av Håvard Nyhus Ikke ute av verden Tom Egil Hverven går inn i det etterkristne universet i sin nye essaysamling Å lese etter troen, og finner at verken han eller universet er så ferdig med Gud likevel. Av Frode Grytten Sint, ung mann På slutten av 50-talet fann dei ingen betre merkelapp for dramatikaren Shelagh Delaney enn angry young man. Sjølv ønskte ho bare å skrive om dei menneska som ingen andre skreiv om. Av Mattis Øybø Kunsten å oppnå sekvensiell nytelse Filmskaperduoen Eskil Vogt og Joachim Trier i samtale med Mattis Øybø. Av Teuta Dibrani Er hun fri nå? Free er en tankevekkende oppvekstskildring om hva friheten fra kommunismen i Albania betød – ikke bare for stjerneakademikeren Lea Ypi, men for oss alle. Av Torgeir Holljen Thon Et absurd bygg i kaotisk laft Billedkunstner Lars Elling rives mellom leirbål og staffelier i romandebuten Fyrstene av Finntjern. Av Jenny Moi Vindegg Som en tupækk med jogurt I fjellene på Tenerife går to jenter gjennom en sommer strukket tynt mellom barndom og ungdom. Andrea Abreu sammenlignes med Elena Ferrante, men Skydekke er sitt eget dyr. Av Ija Kiva «Mennesker fra Donbass» Utdrag fra en diktsyklus av den ukrainske poeten Ija Kiva.  Av Maria Horvei Fanga i systemet Kira Jarmysj, talsperson for den russiske opposisjonspolitikaren Aleksej Navalny, skriv i si romandebut Utrolige hendelser i kvinnecelle nr. 3 middelmåtig om det hyperinteressante. Av Ola Innset En dyp åre av irrasjonalitet – Vladimir Putins verden er en regressiv utopi, sier forfatter og Russland-kjenner Geir Pollen. Av Tomine Sandal Pengene mellom permene Hvem tjener hva på en bokutgivelse? Av Lars Haga Raavand Penger snakker Hvem skriver, og hvem skriver ikke? Det handler også om klasse, skriver poet Lars Haga Raavand. Av Sandra Lillebø Om penger Vi trenger dem for å leve, men de betyr ingenting. Av Anna Serafima S. Kvam Å sitte og måpe i en stol Middelklassen er blind for de økonomiske barrierene rundt den litterære institusjon. Bare spør Torborg Nedreaas. Av Hannah Wozene Kvam Det svarte blikket Er personlige lidelseshistorier veien inn i forfatterskap? En samtale mellom skrivende mennesker med minoritetsbakgrunn. Av Simen V. Gonsholt Portrett av kunstneren som ung mann Espen Haavardsholm (77) levde et intellektuelt, høykulturelt, nevrotisk og politisk frynsete liv. Så ble han forfatter. Av Tore Rem Vorter og det hele Ansatser til en kongebiografipoetikk. Av Torbjørn Klippenvåg Pettersen Her er so vænt, det kann meg grøta Vinter-OL i Beijing 2022 oppsummert. Av Simen Sætre Se, der går han, oppdrettskeiseren En analyse av lakseoppdretteren som karakter i nyere norsk skjønnlitteratur. Av Tor Eystein Øverås Brent av solen Om Verdens vakreste gutt og det lange etterlivet til Døden i Venezia av Thomas Mann. Av Ola Innset Kunst som velferd Ane Hjort Guttus film Manifest viser at kunstnere har noe til felles med sykepleiere. Av Ola Innset Preteritum maskin Historien er for viktig til å overlates til historikerne. Om det norske holocaust og Marte Michelet-debatten. Av Frode Sæland Narraktig narrativ Kommentar til Ola Innsets «Preteritum maskin» – eller hans deus ex machina i Marte Michelet-debatten. Av Ola Innset Steile fronter Historiefaget er ikke et retorisk våpen. Svar til Frode Sæland i debatten om Hva visste hjemmefronten?. Av Frode Sæland Steile fronter eller skarp meningsbrytning Siste ord til Ola Innset om det norske holocaust og Marte Michelet-debatten. Av Maria Horvei Etterkommarane tek ordet Nei, det er ikkje enkelt å skrive skjønnlitteratur om andre verdskrigen. Peter F. Strassegger ser problemstillinga tydeleg, men når likevel ikkje fram til den beste løysinga i Om stein og jord. Av Tomine Sandal Og bakom synger skogene I Det som går tapt leter Bernhard Ellefsen etter det rette «blandingsforholdet» mellom menneske og natur. Leseren tas med på en givende tur, men den risikerer å bli litt vel harmonisk til tider. Av Sumaya Jirde Ali Fargeløst og klart Antologien Inifrån Sápmi driver behersket opplysningsarbeid, diktsamlingen Leve blant reptiler er et sint manifest. Den litterære og intellektuelle samtalen om det samiske trenger begge to. Av Andreas Wiese En Harlem-gangsters dannelsesreise Ingen vet hvor Colson Whitehead havner. I krimromanen Harlem Shuffle lykkes han med å forene Edith Wharton og Mario Puzo i 1960-tallets New York. Av Anna Marie Nesheim, Live Lundh Sentrum er overalt Tid for glede er fantastisk både som leseropplevelse og forestilling, men Arne Lygre er en bedre dramatiker enn tenker. Imidlertid har han én virkelig god idé. Av Erik Eje Almqvist Hvordan havnet Horace her? Fem år etter krisen i Svenska Akademien har Horace Engdahl forlatt Stockholm for Göteborg. Nå forteller han om kjærligheten til sitt nye bosted, misnøyen med dagens kulturklima og den store gåten: Hvorfor blir folk alltid så sinte? Av Jonny Halberg Mellomeuropeisk misantropi Myter, virkelighet og mareritt i fire romaner fra den franske og flamske landsbygda. Av Anna Marie Nesheim, Live Lundh Faen ta skjebnen Dette har vi lært – om frihet, dating, Nicolai Tangen og QAnon, for å nevne noe – av å lese William Shakespeare gjennom to år med pandemi. Av Karima Furuseth Tenerife En reise til en spansk vulkanøy og influencer-økonomiens kalde hjerte. Av Torbjørn Klippenvåg Pettersen En sann svir Et riss av skøytesportens særskilt moderne system, slik som Dag Solstad – og stadig færre med ham – ser det. Av Tor Eystein Øverås Oslo-prosessen Joachim Trier og Eskil Vogt er to kunstnere som er glad i byen sin, og mennesker som er glad i byen sin, skal man være glad for. Men kjærlighet kan også gjøre blind. Av Maria Horvei Drapet på journalistikken Janet Malcolms forfattarskap var drive av spørsmål om moral. Slikt blir ein ikkje nødvendigvis populær av, som hennar norgesklare bok Journalisten og morderen i si tid demonstrerte. Av Ingvild H. Rishøi «Julebransjen er full av drittfolk» Et utdrag fra Ingvild H. Rishøis nye roman Stargate. En julefortelling. Av Irene Engelstad Å være vitne En oktoberdag i 1983 mottok Karin Haugane en telefon som skulle forandre retningen på hennes liv: Faren hadde skutt moren og deretter seg selv. Hvordan setter en slik hendelse spor i diktningen? Av Leif Bull Postmodernisme, nå? Møt forfatteren Joshua Cohen: kranglefant, hvileløs innholdsprodusent og litterær arveprins i to amerikanske kongerekker. Av Vinduets redaktører Arkivet er (gjen)åpnet I den anledning: En bruksanvisning, en arkivstudie, en programerklæring og en god porsjon vindusmetaforikk. Av Ola Innset Digital syndebukk Peter Thiel forklarer vårt teknologiske og politiske uføre. Eller gjør han? Av Ola Innset Det komponerer seg Et intervju med Per Petterson om intuisjon, komposisjon og AKP(m-l). Av Olga Tokarczuk Hvordan oversettere redder verden «Det finnes ikke noen større ulykke enn å miste sitt individuelle språk», skriver Olga Tokarczuk. «Den eneste terapien er litteratur – å være nær språket til dem som skaper, er en vaksine mot et instrumentelt verdensbilde.» Av Tor Eystein Øverås Kjære dagbok Er dagboken den nye romanen? Jeg spør, etter å ha lest årets bøker fra Liv Køltzow, Suzanne Brøgger og Per Petterson. Til helvete med virkelighetslitteraturens juks og fanteri. Mye bedre å få forfatterlivene i ren og uforvansket form. Av Hanna Stoltenberg Mikroanmeldelser (oktober 2021) Ny, månedlig spalte: Hanna Stoltenberg anbefaler nye og gamle bøker, ofte – om ikke for enhver pris – av den korte sorten. Av Hanna Stoltenberg Mikroanmeldelser (november 2021) I sin faste spalte anbefaler Hanna Stoltenberg en håndfull nye, eldre og av praktiske årsaker gjerne korte bøker. Denne måneden røk hun på en smell. Av Hanna Stoltenberg Mikroanmeldelser (desember 2021) Årets siste utgave av denne spalten er en på ingen måte idiotsikker guide til deg som er ute i siste liten med julehandelen. Men hvem vil egentlig ha idiotsikre julegaver? Av Simen V. Gonsholt Tilbake til NALF (del én) Ingen som deltok på den første versjonen av Norsk-amerikansk litteraturfestival forlot festivalen uten å ha fått merker av den. Av Simen V. Gonsholt Tilbake til NALF (del to) Fra Oslo til New York, fra «et slags Utopia» til en følelse av at «det var noe i luften som ikke var helt okei». Dette er historien om Norsk-amerikansk litteraturfestival i årene 2013 til 2016. Av Simen V. Gonsholt Tilbake til NALF (del tre) Dette er sånn Norsk-amerikansk litteraturfestival (2012-2016) endte: Ikke med et smell, ikke med et klynk, men med en svanesang for det store, mannlige geniet og en plutselig tårevåt scene i en fullsatt sal. Av Marius Emanuelsen Det andre raseriet Linn Ullmanns Jente, 1983 tar opp tråden der De urolige slapp. Romanen kretser hvileløst rundt svik, raseri og kunstens potensielt helende kraft. Av Maria Horvei Å vere eller ikkje få vere Kajsa Ekis Ekman, ein av Sveriges «mest allsidige intellektuelle», leverer ei einsidig framstilling av det nye synet på kjønn. Av Jenny Moi Vindegg Forfriskende forvirring Med Jordverv har Simen Hagerup skrevet en fantasyroman som fenger og frustrerer. Av Maria Horvei Einsemd og straff Dei med tolmod skal få det Karl Ove Knausgård har lova dei i Ulvene fra evighetens skog. Av Maria Dorothea Schrattenholz «01.01.2021–31.12.2021» Et leilighetsdikt i anledning årets slutt. Av Nils Henrik Smith Me spole te di slåst! Håpet var raudgrønt då sonderings-kameratane samla seg ved Hurdalssjøen sine breidder. Men dramaet munna ut i eit beckettsk meiningstap.  Av Frode Grytten 2021: Ein valkampodyssé Politikarane har gitt folket sitt ja. Vil folket gi seg over til politikarane? Dette er forteljinga om den fem veker lange jakta på 3.876.200 nordmenn over 18 år. Av Tor Eystein Øverås Gi blaffen. Gi fullstendig blaffen! Romantenkeren Dag Solstad ved 80. Av Marjam Idriss En afrikaner (ikke Gustavus Vassa) Om bruk av flertall i antirasistisk litteratur, fra The Interesting Narrative of the Life of Olaudah Equiano (1789) til Norge i dag. Av Thomas Karlsen Når katedralen kollapser Den katalanske fotballklubben, drømmefabrikken og tankesmien FC Barcelona er i ferd med å gå tom for både penger og ideer. Men det blir i alle fall litteratur av det. Av Jan Grue, Camara Lundestad Joof Det usynlige arbeidet Camara Lundestad Joof og Jan Grue om hva som skal til for å møte aksept fra storsamfunnet som funksjonshemmet og som synlig minoritet. Av Carline Tromp Over grensen Et strengt nødvendig reiseessay. Av Mattis Øybø Hitlers fis Hva vil det si å være en del av historien? Hvordan lever den gjennom oss? Hvilke spor legger den igjen? Mattis Øybø går til kroppen for å finne svar. Av Nina Bahar Forbi stereotypiene Hva om litteraturen kunne gjort mer for flere av oss? Av Maria Horvei Spenning og keisemd Kor flatt språk er ein overraskande slutt verdt? Det må vere opp til lesaren av Aslak Nores nye roman Havets kirkegård å vurdere. Meld deg på Vinduets nyhetsbrev! Redaktører: Simen V. Gonsholt og Ola Innset Kontakt: [email protected] Utgiver: Gyldendal Norsk Forlag Redaktører: Simen V. Gonsholt og Ola Innset Kontakt: [email protected] Utgiver: Gyldendal Norsk Forlag